Julio Angel, eieren av Casalba har et budskap til sine kunder i Norge: «Når jeg har hengt opp mine Jamón Ibérico de Bellota, og åpnet vinduene til alle vindretninger, stiller jeg meg alltid i vinduet mot nord og kaller på nordavinden som jeg vet har passert Norge på sin vei fra Nordpolen og hit ned til Spania. Det er nemlig fordi min beliggenhet langt mot nord og i nesten 1000 meters høyde at mine skinker blir bedre enn de som tørker lenger sør. Jeg vet at nordmenn er klar over betydningen av et kaldt klima for å oppnå maksimal smak på maten, og det er sikkert også derfor Norge er mitt beste eksportland. Kom og besøk meg her i Burgos så skal du selv få se at jeg snakker sant».
Ibericogrisens historie går flere årtusener tilbake. Allerede i hulemalerier fra de første bosettinger finner vi den iberiske grisen. Den var også en av grunnene til at romerne var spesielt fornøyd med å ha erobret Spania.
Den iberiske grisen var et viktig innslag i romerske keiseres festmåltid. I moderne tid er det først de siste 30 år at «verden» har blitt oppmerksom på den spesielle kvaliteten med den iberiske grisen. Først og fremst på grunn av spekeskinken. Fra september til desember blir den sluppet fritt i eikeskogen i Extremadura, ved grensen til Portugal. Der går den rundt og koser seg med 9 kg eikenøtter og 1 kg gress og frittvoksende urter hver dag. Du må ikke tro at den spiser hele eikenøtta. Den knekker nøtta, og spiser bare kjernen. Har nøtta ligget for lenge på bakken slik at den ikke har god nok kvalitet, vil ikke den iberiske grisen ha den. Kombinasjonen av eikenøtter og urter som næring, og minimum 48 måneder lagringstid skaper et perfekt marmorert kjøtt. En optimal tekstur, og en helt egenartet smak.
